After Eight

Myk mintkrem støpt inn i mørk sjokolade. Duften av mint sprer seg i nesen din når du åpner esken. Den lille sorte papirposen sjokoladen ligger i rasler når du tar ut sjokoladen for å putte den i munnen. Inne i munnen eksplodere der en fryd av en smak når du tygger hull i den mørke sjokolade og mintkremen sprer seg ut over smaksløkene dine.
Men her er det jeg blir ergerlig. Den sjokoladebiten man tar ut av den lille raslende posen er jo ikke større end at det kan ligge i en hul tann. Og når nået smaker så godt vil man jo gjerne ha munnen fylt litt mer opp enn bare en tann. Der sidder man og har lyst til å ta flere enn de 1-2 stykker der er normalt, for at man ikke oppfattes grådig. Ideelt hadde det vært hvis man kunne få dem i 200 grams plater som det meste annet gode sjokolade. Ja, ideelt hadde det vært om det var lov styrt at alt sjokolade skulle være 200 grams plater, og at en 200 grams plate var regnet som 1 porsjonspakning.
Når man så sidder i hyggelige middagsselskap med gode venner og familier, så forstår jeg ikke den kvinnelige tilgang til denne godbit av deilig smak. Der sidder de og biter den over 1-2 gange før den er spist opp. Er kvinner plutselig blevet til mus når de får en After Eight i hånden. Nei lad oss alle stå sammen i kampen om større stykker sjokolade til velbehag og fryd for folkets smaksløk!

Ketchup

Det går nesten ikke an å spise en pølse uten å har dyppet den i det. En Michelin-stjerne kokk vil bli dødelig fornærmet hvis du bad om å få det til maten han har kreert. Enhver husmor med respekt for sig har frykt for at det vil bli spilt på klær eller gulvtepper. Ketchup! Der moses milliarder av tomater om året verden rundt for at lage det røde stads. Dette røde stads der blir solgt i tonnevis av, til fattige studenter der lever sparsomt på spagetti og ketchup for å ha penge nok til å gå på konserter og kjøpe øl i litervis. Selv kan jeg nesten ikke sette tennene i en pølse, det være seg grill elle wiener, uten den er godt dyppet i ketchup. Men samtidig er ketchupen på pølsetuppen ikke en 100% kulinarisk opplevelse hvis ikke den akkompagneres med en god sterk Dijon-sennep.

Siv Jensen & Eplemost

Ufiltrert. Lett syrlig. Søtlig ettersmak. Grums på bunnen.
For barn og avholdsfolk skyld blev årets vin til julemiddagen skiftet ut med Berentsens ufiltrerte Eplemost på flaske. Det var ikke det verste vi kunne gjøre. Den gjorde seg godt til den internasjonale Anden vi meskede oss i. Internasjonal i den måte at det var fransk berberi And, kjøpt i Danmark, spist i Norge av et dansk – norsk juleselskap.
Den første munnfull av den ufiltrerte lett syrlige eplemosten får ens munn til å snerpe seg litt sammen, og misse litt med øynene så man får litt samme utrykk i ansiktet som Siv Jensen. Samme uttrykk som hun får når hun får kritiske spørsmål av journalister og blir litt sånn små sur og lett syrlig.
Hvorvidt Siv Jensen har en søtlig ettersmak lik Berentsens Eplemost kan jeg ikke uttale meg om.
Heller ikke hvorvidt Siv Jensen har Grums på bunnen ønsker jeg å kommentere, da dette ikke er en politisk blogg.
Men Berentsens ufiltrerte Eplemost,
den kan jeg anbefale til Hverdag, fest og som tørstslukker.
Foto av Jack Jensen

Timian-kylling med drue & blåost-poteter

Må bare dele denne oppskrift på det jeg lagde til middag til familien i dag. Det er ikke en selv oppfunnen oppskrift, men noe jeg så en dame lage på tysk tv her om dagen.
Ja, jeg ser masse tysk tv tross at jeg er dansk og bor i Norge. Er vel det man kaller Tyskofil. Ikke fordi at det Tyske kjøkken imponere meg sånn aller mest, ut over wurst & Bier (pølser & Øl)
Men det denne damen stod og enkelt kreerte så rett og slett lekker ut. Og tross at retten inneholder druer, som jeg ellers best liker i presset og lageret form, så smakte det herlig.
Til og med min datter på 3,5 år likte det.

Du skal bruke:
Kyllinglår. Helst fra en god landkylling.
10-15 Poteter. Med lys vasket skrell.
en pakke druer.
Blåmuggost. (jeg brukte selbu sin)
Salt
Pepper
Timian.
Smør til bruning .

Skjær potetene i 2cm tykke skiver. Behold skrellen på.
Krydder kyllinglårene med timian, salt og pepper og brun dem gylne på hver side. Sett dem deretter i ovnen på 200 grader i ca. 30 minutt.
Hell potetene over i den varme panne hvor du har brunt kyllingen og skru ned til middels varme.
Krydder med et par knyper maldonsalt og litt pepper.
De skal langsomt steke seg møre i pannen i den tiden kyllingen er inne i ovnen.
Etter 15 minutt tilsett ca. 500 gram grønne druer. (ikke alt for overmodne. Men gode faste druer)
Bruk med fordel en panne med lokk, og sett lokket på når druerne tillsettes.
Ryst pannen av og til.
Etter 20 minutt smuldre ca. 2/3 av en pakke selbu blåmuggost over herligheten og ryst pannen et par gange de siste 10 minutt.
Skvis evt. Et par druer for å få ut litt druesaft, det gir en dejlig sauce sammen med den smeltede blåmuggost.
Server og velbekomme

Morgenkaffe

Tidlig morgen. Vekkeklokken ringer. Klokken viser 06.00 Føler meg mer død enn levende. Dreier hodet mot venstre. Der ligger hun. Kona. Hun ser heller ikke akkurat morgenfrisk ut. Det er desember og mørkt. Regnen slår på ruten. Tror ikke jeg overlever å stå opp. Kaffe. Må ha kaffe. Denne livgivende svarte veske som, alt etter styrke, kan sparke liv i en død hest. Må prøve å mobilisere musklene i kroppen så der kommer bevegelse i den. Kommer meg opp på benene og tusler stiv i alle led opp trappen. Opp til kjøkkenet. Kjøkkenet. Det rommet i huset der sørger for at vi overlever. Famler etter lysbryteren på veggen og slår på lyset der blender meg så jeg holder på å gå i bakken. Der står boksen som inneholder det jeg trenger så sårt for å komme i gang med dagen. Kaffeboksen. En gammel blå metalboks fra 70tallet. Åpner den. Aahhhh, for en herlig duft der sprer seg opp gjennom barten, som henger igjen etter Movember, og opp i neseborene. Ikke engang duften av en rosehage, eller en velduftende kvinne kan måle seg med den duft. Den enste duft der kan måle seg med kaffe, er duften av nygrillede pølser. Men det er ikke pølser jeg trenger nå. Det er kaffe jeg trenger. Setter meg i sofaen og venter de 6 minutter det tar en Moccamaster å brygge en kanne kaffe. Duften av velvære og kaffe spre seg i huset. Kan ikke vente. Må ha en kopp før det siste vannet har løpet igjennom trakten. Får kaffe ut over hendene, av av. Første munnfull tar jeg fra koppen på vei tilbake i sofaen. I det jeg setter meg merker jeg det. Merker kaffen sprer seg ut i kroppen og gir en dejlig følelse av å bli vekket til live. Musklene i kroppen vekkes til live en etter en. Til live til en ny dag. Det blir en god dag. Godmorgen!

Kake

Grønsaker og frukt er ikke det helt store for meg å spise. Har aldri vært så særlig begeistret for det. Kanskje fordi jeg som barn alltid skulle ”spise opp” mine grønsaker. Da jeg var barn var grønnsaker dypfryste erter, gulerot og blomkål som så var kokt. Ikke bar med et oppkok så der fortsatt var liv og næring i dem, men kokt til smakløshet. Men i kveld fikk jeg grønnsaker som jeg kan li dem. Grønnsaken var squash. Squash der var ingrediens i en kake. En deilig svampet skærekake med godt lag glasur på toppen. Spiste med god samvittighet i fortrøstning om at jeg fikk min andel av grønsaker i dag. 5 om dagen. Jeg spiste 5 stykker kake.

Delemat

Skal vi kjøpe en pizza og dele den? Skal vi dele en bakke pomes frites? Svaret er Nei!! Ofte blir man spurt om dette. Og ofte er det det annet kjøn der spør om dette. Men det er vel ikke mitt ansvar at kvinnen ikke er bygget til å kunne spise en hel porsjon mat, eller 2 for den sags skyld, for det hender, ganske ofte enda, at jeg klare 2 porsjoner. Hvis jeg skal nøjes med en halv porsjon vil den kun gjøre utslag som en appertizer der vækker sulten enda mer i meg. Så kan hun gå rundt der og være lykkelig mætt, man blir lykkelig av å være mætt hvis man er glad i mat, mens jeg går sulten rundt og suger næring ut av all den mat jeg ser på, med øynene. Men det er ikke nødvendigvis kun det motsatte kjønn der vil livnære seg av min mat. Der er en ukultur i den skandinaviske matkultur med at man lige skal smake den andens mat. Fingrene av fatet, kamerat! Enten napper de lige med fingrene en pomfritt eller 3. Eller også så skal de stikke deres gaffel, som de har hatt i egen mund, ned i min mat for å smake på det. Vil du smake det, burde du ha overveiet å kjøpe det samme selv! Der er dog en ting jeg gjerne deler, og det er salaten. Og i sær den uten dressing på. Den kan på kompensasjon deffineres som god delemat.

Forord / Forret

Forord/forrett Denne blogg er skrevet av en matglad, til matglade. Den er skrevet av en dansker i Norge. Den er skrevet med tanke på alt det som dreier seg om mat uten egentlig å vær mat. Den er skrevet for å blæse til debatt om matkultur og kultur rundt mat som er nok likeså viktig. Den er skrevet av en mann, hvilket nok vil skinne igjennom noen steder. Den kan dog anbefales å læses av kvinner også som opplysning til hvordan vi menn ser på det der handler om mat.