Delemat

Skal vi kjøpe en pizza og dele den? Skal vi dele en bakke pomes frites? Svaret er Nei!! Ofte blir man spurt om dette. Og ofte er det det annet kjøn der spør om dette. Men det er vel ikke mitt ansvar at kvinnen ikke er bygget til å kunne spise en hel porsjon mat, eller 2 for den sags skyld, for det hender, ganske ofte enda, at jeg klare 2 porsjoner. Hvis jeg skal nøjes med en halv porsjon vil den kun gjøre utslag som en appertizer der vækker sulten enda mer i meg. Så kan hun gå rundt der og være lykkelig mætt, man blir lykkelig av å være mætt hvis man er glad i mat, mens jeg går sulten rundt og suger næring ut av all den mat jeg ser på, med øynene. Men det er ikke nødvendigvis kun det motsatte kjønn der vil livnære seg av min mat. Der er en ukultur i den skandinaviske matkultur med at man lige skal smake den andens mat. Fingrene av fatet, kamerat! Enten napper de lige med fingrene en pomfritt eller 3. Eller også så skal de stikke deres gaffel, som de har hatt i egen mund, ned i min mat for å smake på det. Vil du smake det, burde du ha overveiet å kjøpe det samme selv! Der er dog en ting jeg gjerne deler, og det er salaten. Og i sær den uten dressing på. Den kan på kompensasjon deffineres som god delemat.