Hva enten den er grov.
Ikke grov.
Med salt på.
Med sesamfrø på.
Eller hva det enn måtte være for slags kjeks, så elsker jeg det.
Ja, elsker er ordet jeg velger å bruke om kjeks.
Elsker.
Det maksimale ordet det går an å bruke om en følelse.
En følelse man har for noen, eller noe.
Det er den følelse jeg har for kjeks.
Kjeks med smør.
Kjeks med ost.
Kjeks med blåbærsyltetøy
Min favoritt kjeks er en kjeks jeg ikke får tak i her i Norge. Men i Danmark.
Smør-tyv, heter den.
En lille tjukk kjeks der er skåleformet.
En lille tjukk kjeks der er designet for å kunne ta mengder med smør.
En lille tjukk kjeks der kan gjøre deg tjukk.
Gjøre deg tjukk hvis du ikke klare å begrense deg.
Og begrense deg, det gjør du ikke hvis du elsker smør og kjeks.
Tro meg.
Mitt første møte med kjeks i Norge var en litt pinlig opplevelse.
Noen norske ord høres langt i fra ut som de staves i mine danske øre.
Kjeks er et av dem.
Når på norsk der siges kjeks litt fort i en setning med andre ord. Eksempel: Vil du ha kjeks?
Høres det ut for meg som der siges:
Vil du ha sex?
I mitt første møte med kjeks i Norge, var det en kollega der tilbød meg kjeks i en lunsjpause…
Du kan selv tenke deg til hvor pinlig og flau jeg ble…
Bilde av Smørtyv kjeks
